Brokkoli - mer enn mat  2010-05-11 20:40

Å spise mye brokkoli sikrer deg ikke bare viktige næringsstoffer, det kan også forebygge og forsinke kreft, betennelser og styrke immunforsvaret. Dersom du noen gang har lurt på hva som er så sunt med sunn mat, bør du lese dette. Det finnes mye forskning på de positive effektene du kan få av å spise brokkoli. Å spise brokkoli kan blant annet redusere risikoen for betennelser og kreft i magen, for prostatakreft og for andre kreftformer.

Det kan redusere risikoen for at allerede påvist kreft skal bli mer aggressiv, det har en foryngende effekt på immunforsvaret, og det kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Det kan også forebygge eller forsinke utviklingen av HIV, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og for tidlig aldring.

Nær halverer nivået av magesårsbakterie
Klorofyll og sulforafan er blant de gunstige stoffene vi finner mye av i brokkoli. Klorofyll kan beskytte DNA-molekylene i cellene våre mot skader - ved blant annet å absorbere giftige forbindelser og uskadeliggjøre såkalte frie radikaler.
De siste årene er det forsket spesielt mye på glukosinolatet sulforafan. Sulforafan har en gunstig effekt ved blant annet infeksjoner med Helicobacter pylori ("magesårsbakterien"). I en studie der halvparten av deltagerne spiste brokkolispirer daglig, fikk denne gruppen redusert nivået av mengden antigener med H. pylori med mer enn 40 prosent. Mengden antigener er et spesifikt mål for tilstedeværelsen av H. pylori og måles i avføring. Åtte uker etter at deltagerne i studien sluttet å spise brokkoli daglig, var nivåene tilbake til normalen. Helicobacter pylori er en bakterie som kan forårsake magesår og medvirke til utvikling av magekreft og tette blodårer.

Reduserer veksten av aggressiv prostatakreft
Sulforafan synes også å ha en gunstig virkning ved kreft i tykktarmen og i prostata. En ukentlig servering med brokkoli kan redusere risikoen for den aggressive formen for prostatakreft med 45 prosent, konkluderer en studie3. En annen studie har vist at man får best effekt ved å kombinere tomat og brokkoli4. En slik diett har vist seg å kunne krympe prostatasvulster til det halve.

Prøver av svulstene bekreftet at kreftcellene hos rotter som ble foret med tomat/brokkoli-blandingen, vokser langsommere enn de som ikke fikk denne blandingen. Den eneste behandlingen som ga bedre effekt i denne studien, var kastraksjon4. Dette krympet svulstene med over 60 prosent - men mange vil nok foretrekke å spise grønnsaker ...

Forstyrrer enzymer som bidrar til vekst av kreftceller
Indol-3 carbinol er et annet våpen i kampen mot kreft. Dette får du også gjennom å spise blant annet brokkoli og kål. Indole-3 carbinol virker ved å nedsette aktiviteten i et enzym som blir forbundet med raskt utviklende brystkreft. Forskere har tidligere funnet ut at indol-3-carbinol forstyrrer cellevekst. I tillegg dempes tendensen til spredning, og stoffet forandrer egenskaper i kreftceller som gjør at de kan feste seg til annet vev. Samme stoff er observert å motvirke også overlevelsesevnen til kreftceller. Summen av disse effektene er i følge forskerne at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Indol-3 carbinol og et kjemisk stoff (genistein) som finnes i soyabønner, bidrar også til å øke nivået av gener som forebygger ødelagt genetisk informasjon fra å bli overført til fremtidige celle-generasjoner, og slik redusere kreftrisikoen.

Kan bidra til å reparere skader forårsaket av høyt blodsukker
En studie hevder til og med at stoffet sulforafan kan være med på å reparere skader som er forårsaket av høyt blodsukker. Det ser ut til at sulforafan hjelper til med å produsere enzymer i kroppen som beskytter blodkar ved å redusere de vevsødeleggende substansene som blir utløst av høyt blodsukker. Karsykdom er en den sentrale komplikasjonen ved diabetes. Det fører til hjertesykdom, slag, ødelegger små blodkar i øyet - noe som kan føre til øyeskader, skader på nyrene, og dårlig sirkulasjon i beina - noe som igjen øker risikoen for amputasjon.
Dyreforsøk har vist at sulforafan kan beskytte hjertet fra skader når det er utsatt for nedsatt oksygentilførsel. Dette skjer for eksempel ved blodpropp.

Spis nok folat- forebygg demens
Ved forebygging av Alzheimers sykdom er det inntak av tilstrekkelig folsyre det fokuseres på. Å spise mye av grønnsaker som er rike på folsyre/folat - for eksempel brokkoli - angis å kunne halvere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom (demens). Omvendt kan mangel på folsyre bidra til aldring av hjerneprosesser, øke risikoen for Alzheimers sykdom, og ved stor mangel føre til uopprettelig demens. Mangel på folsyre er også forbundet med depresjon.

I enkelte av studiene som er omtalt i denne artikkelen, er det brukt såkalt "superbrokkoli". Dette er brokkoli som inneholder mer av glukosinolatet sulforafan enn den vi finner i nærbutikken. Nedbrytningsprodukter av denne typen glukosinolater spiller altså en viktig rolle i å hindre spredning av kreft.

Halvparten av befolkningen har større sykdomsforebyggende nytte av å spise brokkoli enn den andre halvparten. Årsaken er at disse har et gen som kalles GSTM1 - som fører til et bedre opptak, og dermed bedre effekt av sulforafan i brokkoli. Dette er altså noe av bakgrunnen for at forskere ønsker å utvikle "superbrokkoli". De tror at enda større mengder av sulforafan, kan føre til at de som ikke har GSTM1-genet vil ha bedre sykdomsforebyggende effekt av å spise slik brokkoli.

 
Rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter
Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E og folinsyre. I tillegg er det en god kilde til mineralene jern, kalsium og kalium, og inneholder en lang rekke antioksidanter (kartenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater). Det er stor variasjon i mengde antioksidanter i ulike typer brokkoli. Stress - som sterkt lys, tørke og saltholdig jord, kan stimulere planten til å øke produksjonen av antioksidanter. Mengden med mineraler og vitaminer varierer også etter hva slags type brokkoli det er, og ulike dyrkningsforhold. Forskning har vist at brokkolispirer har enda høyere innhold av de sykdomsbekjempende stoffene enn vanlig brokkoli har.

Brokkoli har kort holdbarhet dersom du oppbevarer den i romtemperatur - da holder den ikke i mer enn et par dager før den blir gul. Du bør heller ikke oppbevare den sammen med frukt og tomater - dette kan fremskynde aldringsprosessen. Dersom du oppbevarer brokkoli i kjøleskap ved 0-4 grader og i en plastpose eller plastboks, holder den seg best.

Når du koker brokkoli, bør du starte med å skjære av stilkenden og bladene, og dele den opp i 2-4 biter. Vent deretter i fem minutter før du koker den. For å unngå å miste mye av de gode stoffene i brokkoli, må du dele den i biter, og du må ikke overkoke den. Damp eller wok den i sunn olje i maks fem minutter.
Brokkoli er sunt - men kurerer ikke sykdommer

Felles for alle disse studiene er at forskerne påpeker at det er behov for mer forskning på området. Å spise mye brokkoli har en gunstig forebyggende effekt ved en rekke lidelser og sykdommer, men du kan ikke kurere noen sykdommer ved å spise brokkoli. Og selvsagt kan du ikke bytte ut medisinsk behandling med brokkoli. I studier der det er sammenlignet effekt av ulike tiltak som begrenser kreftvekst, er det ikke sammenligninger mot vanlig kreftbehandling (som for eksempel cellegift), men mellom f.eks ulike stoffer du kan finne i forskjellige typer grønnsaker. Det viktigste her er å fokusere på hvor mange helsebringende effekter sunn mat har - sammenlignet med usunn mat som har en helseødeleggende effekt.

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, bør du være forsiktig med å spise mye brokkoli. Det samme gjelder inntak av annen mat som er rik på K-vitamin. Årsaken er at K-vitaminet har en stimulerende effekt på blodlevringen.
Vil du vite mer? 2 kapsler dekker dagsbehovet for sulforafan.