Jakten på tarmgåten
2008-04-12

Hvert minutt dannes det 50 millioner nye tarmceller. Nå håper forskere å finne ut hvordan de snakker sammen og påvirker immunsystemet.

Til sammen 15 forskere og studenter ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) på Ås skal de neste årene prøve å avsløre hemmeligheter om vårt fordøyelsessystem. Forskningen er en del av Universitetet helsesatsing, Helse UMB.

Tarmen er mye viktigere og mer sammensatt enn vi har trodd, mener Tor Lea, professor i Mat og helse. – Tarmen har langt flere oppgaver i kroppen vår enn bare å ta opp næringsstoffer. Akkurat hvilke oppgaver den har og hvordan den gjør det vet vi ikke. Det blir noe av det vi skal prøve å finne ut nå, sier Lea.

Spesielt er han opptatt av tarmens og tarmbakterienes betydning for immunforsvaret vårt. – Vi tror at tarmen påvirker hele kroppens immunsystem.

Immunsystemets celler finnes overalt i kroppen, men de fleste forsvarscellene finner du nettopp i tarmen, sier Lea.

Derfor blir også maten vi spiser et viktig tema. – Maten du spiser påvirker tarmhelsen og dermed immunsystemet, sier Lea. Det er ikke forsket så mye på hvordan kosten virker på tarmen og hvilke konsekvenser dette har for immunforsvaret.

- Derfor er dette veldig spennende nybrottsarbeid, sier Lea. Forskerteamet på UMB skal blant annet prøve å forstå tarmcellenes språk.

- De ulike celletypene i kroppen bruker et universelt språk. Med dette språket kommuniserer de med alle cellene i nærheten, sier Lea. Se for deg en celle som roper ut til vennene sine når farlige bakterier truer. Da vil de andre forsvarscellene strømme til for å hjelpe til.

Forskningsresultatene, som tidligst vil komme om noen år, kan komme til å utfordre en del etablerte sannheter, blant annet om hvilke matvarer som er bra for deg og hvilke som ikke er det.

- Vi mennesker ønsker å forholde oss til enkle budskap. Vi ønsker å høre at dette er bare bra for deg, eller dette er bare ugunstig. Men i de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fremstille sannheten bare i svart og hvitt. Jeg tror ikke vi kan si det så enkelt fordi kroppen vår og kroppsprosessene er så enormt sammensatte, sier Lea. Antioksidanter er et godt eksempel.

- Noe mat ser ut til å være bra for å hindre hjerte- og karsykdom eller bestemte kreftformer. Men det er ikke gitt at disse matvarene nødvendigvis er bra for resten av kroppen vår. Det er for eksempel mulig at store mengder antioksidanter kan påvirke prosesser inne i en celle slik at den sender ut andre signaler enn den normalt skulle ha gjort, sier Lea.

FAKTA
Slik fungerer tarmen
• Tarmen har som hovedoppgave å ta opp næringsstoffene vi trenger fra maten vi spiser.
• For å bryte ned maten trenger tarmen mengder av godartede bakterier.
• Men vi får også stadig i oss sykdomsfremkallende bakterier. Hvis disse bakteriene skal trenge inn i kroppen og gjøre oss syke må de kunne feste seg på tarmveggen, det såkalte tarmepitelet.
• Til denne nydanningen av celler er det helt avgjørende at vi har stamceller i tarmveggen som fungerer optimalt. Forskerne på Ås tror at selve cellelaget som utgjør tarmslimhinnen blant annet er med på å regulere aktiviteten til tarmstamcellene.

Kilde: