Aprikoskjerner inneholder litt cyanid
2008-03-21
Stoffet, vitamin B 17, finnes særlig i store mengder i bitre mandler, aprikoskjerner, slåpetorn, kirsebærsteiner, nektarin- og ferskensteiner, plommesteiner, eplekjerner, men også i diverse gresstyper, mais, linfrø, hirse, durra og mange flere mattyper. Målet er å drepe kreftceller.

Historien om vitamin B17 av G.Edward Griffin
Den kanskje mest omtalte boken om alternativ kreftbehandling.

Forfatteren G. Edward Griffin lanserte sin bok om alternativ kreftbehandling og får støtte fra mange ledende leger i Norge og andre land.

Boken omhandler alternativ kreftbehandling med vitaminet som kalles B17, etter at biokjemikeren dr. Ernest T. Krebs jr. klarte å isolere et vitamin som han ga det navnet, også kalt ”Laetrile”. Verden over bruker tusener av mennesker denne behandlingen.

Den farmasøytiske industrien kunne imidlertid ikke patentere eller tilegne seg rettighetene og satte i gang en stor offensiv mot B17.

Griffin stiller spørsmålet i boken hvorfor denne krigen mot B17 kom i gang. Han hevder at svaret ikke finnes i vitenskapen, men i politikken og at det er basert på en skjult agenda, en skjult økonomi og en maktkamp blant dem som dominerer det internasjonale medisinske establishment.

En legende virkning?
Aprikoskjerner inneholder litt cyanid, blåsyre, som i følge en ny bok skal ta kverken på kreftceller.

Forfatteren G. Edward Griffin er kjent for sitt engasjement mot legemiddelindustriens makt. Dette er teorien:

Vitamin B 17 har en spesiell sammensetning: Den består av to deler glukose (sukker), en del benzaldehyde, og en del cyanid.
Cyanid (blåsyre)kan være giftig og dødelig i for store mengder, men låst inne i B17 er det i følge Griffin ufarlig.

Bare èn substans kan låse opp B17-molekylet og utløse cyaniden. Det er et enzym som heter beta-glukosidase.  Når B17 kommer i kontakt med dette "åpnende" enzymet i nærhet av vann, løser det ikke bare ut cyaniden, men også benzaldehyde, som er giftig i seg selv.  Når disse to giftene virker sammen, blir de minst hundre ganger giftigere.

Det snedige er at det åpnende enzymet ikke finnes i farlige mengder noen andre steder enn ved kreftcellene, hvor det finnes i rikelige mengder. Resultat: B 17 slipper løs giftene sine ved kreftcellene, og bare der.

For å beskytte resten av kroppen mot cyanid, har vi et ”beskyttende” enzym som finnes alle andre steder enn ved kreftcellene.  Dette enzymet nøytraliserer cyanid, og gjør det om til biprodukter som hevdes å være sunne og viktige for helsen vår.
 
..men det er forbudt i Norge.

Mer om forfatteren:
Professor i medievitenskap og kjent samfunnskritiker, G. Edward Griffin, mener det er grunn til å tro at vitamin B 17 spiller en viktig rolle i forhold til kreft, og at dette «supervitaminet» virker som en cellegift på kreftceller på grunn av innholdet av cyanid (blåsyre). I tillegg hevder tilhengerne at vitaminet har en forebyggende virkning ellers i kroppen.

Aprikoskjerner
Krebs identifiserte dette stoffet som en del av nitrilosid-familien, som finnes rikelig overalt.

Stoffet, vitamin B 17, finnes særlig i store mengder i bitre mandler, aprikoskjerner, slåpetorn, kirsebærsteiner, nektarin- og ferskensteiner, plommesteiner, eplekjerner, men også i diverse gresstyper, mais, linfrø, hirse, durra og mange flere mattyper. 

Upopulært i legemiddelindustrien
Flere har forsket på laetril - som vitaminet kalles i sammenheng med kreftbehandling - men metoden er blitt sterkt motarbeidet av både legemiddelindustri og av amerikanske helsemyndigheter, FDA.

Boka kom ut i USA første gang for 30 år siden, nå er den oppdatert. Hvert år reiser flere tusen amerikanere over grensa til Mexico for å få intravenøs - og tablettbehandling med laetril, fordi det er forbudt i USA.

Dr. Francisco Contreras, M.D., sier i sin bok 'The Hope of Living Cancer Free' at hans sykehus, Oasis of Hope i Mexico, har behandlet over 40 000 pasienter med laetril eller B17 som del av metabolsk kreftterapi, og hevder å ha svært gode resultater.

Ingen mirakelkur
- B17 er ingen mirakelkur mot kreft. Ingen høydose av B17 kan reparere skadene etter kirurgi, cellegift og stråling, sier Griffin.

Han hevder en del kreftpasienter med langtkommen sykdom likevel kan ha nytte av det.

- Men jo tidligere behandlingen settes inn, jo bedre. Det er kreftpasientene som velger denne alternative terapeien tidlig i forløpet, og framfor cellegift og stråling, som har best resultater med B 17, sier han.

Det finnes lite studier å vise til, da det er gjort lite forskning med laetril. Siden vitaminet ikke kan patenteres er ingen interesserte i å sette store penger i slik forskning, hevder Griffin.

Tvilsom effekt

Professor Vinjar Fønnebø, direktør ved NAFKAM, Universitetet i Tromsø, sier at laetril-behandling er godt kjent og har vært benyttet av kreftpasienter i mange år.
 
Mattilsynet advarer
Vitamin B 17 er lite kjent i Norge, og det er forbudt å selge som naturmiddel eller legemiddel, med den begrunnelse at det inneholder blåsyre.

Mattilsynet advarer mot å spise for mye aprikoskjerner.

Griffin hevder at seks til ti aprikoskjerner om dagen er sunt, og ikke vil gi bivirkninger hos friske mennesker.
Man kan kjøpe B 17-tilskudd på internett, lovlig, fra andre EU-land. Men det er ikke lov å selge over disk i Norge, ifølge Legemiddelverket.

____________________________________________________ 

Import av B17

Det er påfallende at jo mer man lærer om helse, naturmidler og norske forhold, blir det klarere og klarere: Norske helsemyndigheter ser ikke ut til å arbeide for at vi skal ha best mulig helse. Tvilsomme motiver og beskyttelse av legemiddelindustriens interesser er stadig gjentakende når vedtak skal fattes. Konsekvensen er at noen fjerner vår mulighet til å velge for vår egen helse, og sunne og helsefremmende naturmidler, samt ”alternative” behandlingsmåter, blir motarbeidet.

Vitamin B17 er allerede omtalt i et tidligere nyhetsbrev, og der kan du se hvor effektivt dette naturlige næringsstoffet er mot kreft, både forebyggende og til behandling av kreft. Hvis Norges helsemyndigheter oppriktig ønsker at vi skal ha god helse, bør vi få ha fri tilgang på sunne naturmidler, ikke minst sunne matvarer. Det er jo logisk for de aller fleste, eller hva?

 

Aprikoskjerner forbudt i helsekosten

Når det gjelder B-17, er særlig aprikoskjernene rike på vitaminet. Og bitre aprikoskjerner er definert som et reseptpliktig legemiddel i Norge. Høres det fornuftig ut? Er ikke aprikoser vanlig, naturlig mat? Men du får altså ikke kjøpt disse kjernene og frøene fritt om du ønsker det. Aprikoser får vi heldigvis fortsatt lov til å kjøpe i butikken, men du får ikke lov til å kjøpe bare kjernene og frøene, som vi altså vet er svært rike på vitamin B17.

 

Har ikke norske styresmakter annet å prioritere enn å motarbeide vår rett til å velge for vår egen helse?

Argumentet for å fjerne enda en av dine valgmuligheter, var antakelig at vi ikke må spise for mange frø om gangen, for det kan gi problemer. Men man må spise ekstreme mengder frø da, og folk har jo faktisk fornuft nok til å spise rimelige mengder, slik pakkene er merket!

Problemet med at folk drikker Zalo, er forsvinnende lite, så folk som er ekstra bevisste på sin egen helse, kan sikkert klare å begrense inntaket av aprikoskjerner?

Konsekvens

Konsekvensen er i alle fall at aprikoskjerner har blitt gjort utilgjengelig for oss. Folk flest vil i tillegg ikke få vite om den fantastiske betydningen matkilden har for helsen vår, for det er ikke tillatt å påstå eller gi inntrykk av at et næringsmiddel/mat/helsekost forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, jfr. Forskrift om merking m.v. av næringsmidler, §5. Med andre ord har ikke f.eks. ansatte på helsekostbutikker lov til å fortelle deg om de gunstige virkningene vi kan oppnå med å innta vitamin B17 regelmessig.Våre myndigheter sørger for at vi er uvitende om mulighetene vi har til å pleie vår og våre kjæres helse, enten det gjelder å fjerne sykdommer og plager, eller om vi bare sørger for å unngå å bli syke senere i livet.

Legemiddelindustrien tjener ikke på friske mennesker. Og forebygging, altså det å unngå å bli syk, er beviselig ikke prioritert av de som sitter og trer vedtekter ned over hodene våre.

 

Vitamin B-17 og import

Hvis du ønsker å innta aprikoskjerner eller andre former for vitamin B-17, er du jo faktisk svært bevisst din helse, og gjør selv en innsats for å forebygge kreft. Det kan brukes til behandling også. Til tross for kjepper i hjulene fra myndighetenes side, kan du importere en viss mengde selv, men du må gjennom litt papirmølle.

EØS-avtalen tillater privat import:

Fra 1.1.94 kan privatpersoner fritt importere ethvert legemiddel til personlig bruk fra annet EØS-land, inkludert vitaminer, mineraler og andre næringskonsentrater, dersom de selges lovlig der.

Ved reise i EU kan et års forbruk medtas; ved forsendelse opptil tre måneders forbruk.

Ved reise i land utenfor EØS, kan du ta med deg opptil 3 mnd forbruk.

Det er forbudt med privat import av legemidler fra land utenfor EØS-området, selv om de er reseptfrie.

 

Oslo og Akershus tolldistrikt kommenterer

Når det gjelder import av B17 vitamin fra USA, må du ta kontakt med Statens Helsetilsyn på telefon 22 24 88 88 for å få en eventuell importtillatelse.

Dersom du importerer samme produktet fra et EØS-land, kan du til personlig bruk importere tilsvarende 3 måneders forbruk uten tillatelse. Det er ikke toll på produktet, men ved importen blir det beregnet 23 % merverdiavgift.

Det er heller ikke toll på aprikoskjerner, men også her blir det beregnet 23 % merverdiavgift ved importen.

 

Praktiske tips for inntak

Det følgende er hentet fra http://www.worldwithoutcancer.org.uk/FINALGUIDEUKpdfEbook.pdf.

Vitamin B-17 er som kjent svært vanlig i maten til kulturer som eskimoene, Hunza-folket m.fl. Det har aldri blitt rapportert om krefttilfeller fra disse stammene.

I følge Dr. Krebs trenger vi minst 100 mg vitamin B-17 daglig for å ha et kreftfritt liv. Det tilsvarer syv aprikosfrø hver dag. Se mer på nettstedet over for en opplisting av matvarer hvor vi finner dette viktige næringsstoffet.

 

Inntaket

Spis hele fruktene, inkludert frøene, men ikke spis mer av frøene alene enn du ville gjort hvis du hadde spist hele frukten. Eksempel: Hvis du spiser tre epler om dagen, er frøene i eplene tilstrekkelig B17. Du ville altså ikke spise et kg frø alene.

En fersken- eller aprikoskjerne pr. ca 5 kg kroppsvekt skal være nok for å forebygge kreft, selv om det kan variere fra person til person. En mann på 77 kg kunne da innta omtrent 17 slike kjerner hver dag og få en biologisk fornuftig mengde vitamin B17.

Man kan innta for mye av hva som helst, selv vann. For mange kjerner eller frø kan også gi uønskede bivirkninger. Derfor skal de inntas i fornuftige mengder, og ikke mer enn 30-35 kjerner om dagen. Store konsentrasjoner av B17 får du ved å spise maten i dens naturlige og rå form. Man kan også tilberede mat rik på B17 uten at vitaminet blir ødelagt.

 

Import av B-17 til Norge og Finland

Her er en tidligere korrespondanse mellom en privatperson og diverse tollmyndigheter. Det er informasjon som kan være grei å vite om hvis noen planlegger å kjøpe aprikosfrø eller vitamin B17.

 

Spørsmål

Hei!

Er det lov å importere aprikoskjerner til Norge fra United Kingdom?  Enn B17 vitaminer? Dette er kun til eget bruk.

Ser på nettet at dette kan bestilles fra United Kingdom.

Har spurt Mattilsynet, men jeg er like klok.  Kanskje det heller er tollen som vet.

Hvis det er lov å bestille til Norge er det da toll på varene?  Og er det 25 % mva?

Eller må jeg ha importtillatelse?

Vennlig hilsen…

 

Svar fra Tollvesenet i Norge

Det er anledning for privatpersoner å importere mindre mengder næringsmidler til eget bruk uten tillatelse fra Mattilsynet. Det vil heller ikke beregnes importavgifter hvis sendingens innkjøpspris er under 200 kroner.

Er sendingens innkjøpspris 200 kroner eller høyere, vil ordinære importavgifter bli beregnet. Beregningsgrunnlaget er innkjøpsprisen tillagt fraktkostnadene (CIF-verdien).

Aprikoskjerner er tollfrie ved import, men det vil beregnes en matproduksjonsavgift på 1,14 % av CIF-verdien, en forskningsavgift på 0,35 % av CIF-verdien og 14 % moms av CIF-verdien tillagt utregnet matproduksjons- og forskningsavgift.

Tollsatsen på vitaminene er 31,71 kroner per kilo. I tillegg beregnes en matproduksjonsavgift på 0,71 % av CIF-verdien, en forskningsavgift på 0,25 % av CIF-verdien og 14 % moms regnet av CIF-verdien tillagt utregnet toll, matproduksjons- og forskningsavgift.


Vennlig hilsen
Infosenteret
Tollregion Oslo og Akershus
Telefon: 0 30 12
Telefax: 22 34 68 30
E-post: oslo@toll.no
www.toll.no <http://www.tolol.no/>

 

Svar fra finske tollmyndigheter

Emne: B-17 vitamin

Hej,


Apricot frö och B17 vitamin är inte näringsprepat. De måste testa
och klassificera i våra Läkemedelsverket innan ni kan införa till
Finland.

Det är inte möjligt at sälja i Finland utan att firman har gjort
klassificeringen.

Svar som skickats per e-post hör till tullens allmänna rådgivning och
är således inte bindande vid verkställandet av beskattningen och
tillämpning av tullförfaranden. En bindande uppgift får ni endast
genom att be om ett avgiftsbelagt förhandsavgörande.

Med vänlig hälsning

Tuovi Lantto(e-mail:Tuovi.Lantto@tulli.fi)
Tullihallitus - Tullstyrelsen - National Board of Customs
tel +358-20 492 1807 fax +358-20 492 1812

_____________________________________________________________

Dine kommentarer eller tips send til  post@edforsk.com