Brokkoli som medisin
Av: Johnny Laupsa-Borge 2008-11-02

Hvis du har en familiehistorie med kreft eller du er typen som lett får magesår i en stresset hverdag, da er brokkoli noe for deg. Denne grønnsaken er utstyrt med kjemiske våpen som er effektive i kampen mot disse og andre sykdommer.

Vi finner mindre kreft i samfunn hvor man spiser mye kålvekster, og disse grønnsakene er viet stor oppmerksomhet på grunn av sine helbredende egenskaper. Forskning viser at et høyt inntak av kålvekster kan redusere risikoen for flere kreftformer. Hva er det i kål som gir denne effekten?

I likhet med annen plantekost inneholder kålvekstene vitaminer, mineraler, fiber og andre aktive stoffer som vi kaller sekundære plantestoffer eller fytokjemikalier. Disse næringsstoffene er viktige antioksidanter som beskytter kroppen mot frie radikaler og reparerer skader på cellene. Dermed reduserer de risikoen for typiske livsstilsykdommer. Kålvekstene har et særlig høyt innhold av plantestoffer med krefthemmende egenskaper, og derfor anbefaler blant annet kreft-foreningen i USA at man spiser kål hver dag.

Se opp for sulforafan
Kroppens evne til å ta opp næring, skille ut matrester og bryte ned giftige stoffer er helt avgjørende for vår helse. Alle disse prosessene kan du forsterke ved å spise mye frukt og grønt, særlig kålvekster. Plantekjemikalier i kål øker aktiviteten til spesielle enzymer slik at kroppen bryter ned og skiller ut fremmed-stoffer mer effektivt. Noen av disse kan også ta knekken på forstadier til kreftceller og hemme ondartede svulster.

En av de viktigste plantekjemikaliene er sulforafan. I kålvekstene finnes et stoff, glukorafanin, som blir omdannet til sulforafan ved hjelp av et enzym i kålen. Omdannelsen skjer når du skjærer eller tygger kål i rå tilstand. For å utnytte de medisinske stoffene maksimalt er det derfor viktig at du tygger maten grundig. Det øker nivået av sulforafan. Koking ødelegger enzymer i maten, men likevel danner kroppen sulforafan fordi det nødvendige enzymet lages av bakterier i tarmen.

Brokkoli er best
Vi finner betydelige mengder av krefthemmende stoffer i blomkål, grønnkål, rosenkål og andre spiselige planter av kålslekten, men mye tyder på at brokkoli inneholder mest, og fersk brokkoli er bedre enn varer fra frysedisken. Det kan skyldes tap av plantekjemikalier når grønnsakene blir forvellet før frysing.

Brokkoliens gode egenskaper har inspirert forskere til å avle fram varianter med et høyere innhold av glukorafanin. Kommersielle var-ianter av brokkoli ble krysset med ville arter i kålslekten, og avkommet inneholdt ti ganger mer av glukorafanin. De var også hundre ganger så effektive til å øke aktiviteten hos kroppens avgiftningsenzymer. Med andre ord hadde de nye variantene en langt større evne til å motvirke kreft. Ofte blir planter sterile etter slike kryssingsforsøk, men disse sortene var fullt ut fruktbare og kan dermed settes i produksjon en gang i framtiden.

Skal du virkelig gjøre maten til din beste medisin, er spirer en selvskreven ingrediens. Spirer er proppfulle av vitaminer, mineraler og fytokjemikalier, og de har vært brukt overalt i verden for å berike kosten med helsebringende stoffer. Alle kjenner bønnespirer, men har du prøvd spirer av brokkoli? Det er noe av den beste kreftmedisinen du kan finne blant spiselige vekster.

Sammenliknet med voksne planter inneholder kålspirer opp til 100 ganger så mye av glukorafanin. Blomkål- og brokkolispirer har særlig mye av dette stoffet. Disse er ikke lette å få kjøpt i fersk tilstand, men flere kosttilskudd inneholder tørkete brokkolispirer.

Mot magesår og -kreft
Infeksjoner med bakterien Helicobacter pylori kan forårsake magesår og øke risikoen for magekreft. Bakterien er vanskelig å bekjempe fordi den ”gjemmer” seg i tarmveggen og kan være resistent mot vanlige antibiotika. Nå har forskere imidlertid oppdaget at et stoff fra kålvekster kan ta knekken på Helicobacter pylori. Det effektive våpenet heter nok en gang sulforafan.

Allerede på 1950-tallet viste forskning at fersk kålsaft behandler magesår effektivt. I utviklingslandene er 70 prosent av befolkningen infisert med Helicobacter pylori, mens i industrilandene bærer 40 prosent av oss på den. I dag bruker vi først og fremst antibiotika for å drepe bakterien, men antibiotika er vanskelig tilgjengelig og for kostbart i de delene av verden der befolkningen er hardest rammet.

Forskere håper derfor at et riktig kosthold med mye kålvekster kan hjelpe på dette og bedre helsen til mange mennesker. Foreløpig er sulforafans bakteriedrepende virkning undersøkt på mus, men nå vil forskerne gjennomføre kliniske studier for å se om stoffet har like god effekt på oss.

www.lycopene.no