Manipulert mat. Genmat.
2008-03-24
Selv om de fleste eksperter mener genmodifisert mat er trygt å spise, medfører produktene en ukjent helserisiko på lang sikt.  Hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som mat i Norge. Men siden vi importerer mat fra land som har godkjent bruk av genmodifiserte matvarer, er det stor sannsynlighet for at de kan havne i butikkhyllene likevel. Ny norsk metode skal gjøre det lettere å spore opp potensielt helseskadelig genmodifisert mat.

Genmodifisert materiale (GMO) er levende organismer som har fått arvestoffet sitt endret ved hjelp av genteknologi. Det vil for eksempel si at en plante har fått tilført et gen som gjør den motstandsdyktig mot insektangrep.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver i en ny rapport at de ønsker bedre testing av genmodifiserte næringsmidler. Enkelte av genene brukt i genmodifisert mat har aldri vært i næringskjeden tidligere, og det er derfor viktig at potensielle helseeffekter av disse blir kartlagt før produktene kommer ut på markedet.

I den 58-siders lange rapporten blir det forklart at de produktene som i dag finnes på de internasjonale markedene er helt trygge. Samtlige av produktene har blitt grundig testet og det foreligger ingen bevis på at disse kan utgjøre noen helserisiko.

Fordel for utviklingslandene
I rapporten skriver ekspertene at genmodifisert mat kan bedre ernæringen i land der store deler av befolkningen er underernærte.

I følge WHO er så mange som 800 millioner mennesker underernærte i utviklingsland. Dette til tross for at matvareprisene i verden har sunket med 50 prosent de siste 20 årene.

Verdens befolkning er forventet å øke med 2 til 8 milliarder innen 2025 og WHO mener at genmodifisert mat kan spille en viktig rolle for å kunne møte de fremtidige behov for mat i verden.

Organisasjonen mener også at produksjon av avlinger med ekstra tilsatte næringsstoffer kan være til fordel for verdens fattige. Sykdomstilfeller kan da bli kraftig redusert i utviklingsland. Hittil er imidlertid fokuset rettet mot genmodifisert mat i de vestlige landene.

Hva er Genmodifisert mat?
Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme slik som plante, dyr, bakterie osv, som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi.

Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. Informasjonsspråket i genene, den genetiske koden, er med få unntak lik i alle organismer.

Gennmodifisering kan forandre organismens egenskaper. Mennesker har i tusener av år foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Med genmodifisering kan dette skje uten å avle over mange generasjoner. Helt nye egenskaper kan også fremskaffes. For eksempel kan man få en plante til å bli motstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter ved å sette inn et bakteriegen som koder for en spesiell gift, eller en plante kan gjøres selvlysende ved at den får et spesielt gen fra ildflue.

Ukjent GMO
Dersom noen setter inn gener som ingen har brukt i en GMO før, og ønsker å holde dette skjult, så oppstår i prinsippet en ukjent GMO. De metodene som er benyttet til nå ville ikke kunne finne en slik GMO.

Nå skal en ny, norsk metode gjøre det lettere å utvikle metoder for hurtigpåvisning, slik at man kan spore opp GMO i markedsførte produkter. Den nye teknologien er utviklet ved Veterinærinstituttet og har allerede fått internasjonal oppmerksomhet.

- Med den nye metoden vi har utviklet kan man, med visse begrensninger, for eksempel avsløre om en risplante inneholder en ukjent genmodifisering. Vi vil også kunne si noe om hvor farlig den kan være, sier forsker Arne Holst-Jensen ved Veterinærinstituttet.

- Ukjente genmodifiseringer er potensielt farligere enn kjente genmodifiseringer. De er nemlig ikke risikovurdert av myndigheter i noe land, forklarer han.

Hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som mat i Norge.

Når skal metoden benyttes?
Veterinærinstituttet undersøker jevnlig varer som importeres til Norge. Disse blir imidlertid hovedsakelig testet for kjente, genmodifiserte plantevarianter som er godkjent i EU, men ikke i Norge.

Holst-Jensen sier den nye metoden vil være såpass kostbar å bruke at den bare vil være aktuell når man har spesiell mistanke og tilgang til materiale som egner seg for analyse:

- Det kan for eksempel være at man ønsker å undersøke hva som dyrkes av bønder som får spesielt store avlinger og bruker frø som de ikke har samlet fra egen avling. Disse undersøkelsene vil da gjøres sammen med myndighetene i landet det gjelder.

Er GMO farlig?
Selv om de fleste eksperter mener genmodifisert mat er trygt å spise, medfører produktene en ukjent helserisiko på lang sikt.

Men Holst-Jensen har tillitt til at risikovurderingene som gjøres av norske og europeiske eksperter, er gode. Han mener også at nordmenn i liten grad har grunn til å være bekymret når de kjøper mat i Norge:

- Noen produkter inneholder små rester av genmodifiserte råvarer som er godkjent i EU men ikke i Norge. Disse nivåene er likevel godt under den grenseverdien på 0,9 prosent som EU og Norge har satt for at produkter skal være merkepliktige, forklarer han. 
- Det er også viktig å være klar over at denne grenseverdien ikke har noen sammenheng med risiko, men er satt fordi man ønsker å gi forbrukerne frihet til å velge mellom produkter som er genmodifiserte eller ikke, fortsetter Holst-Jensen.

Dersom en GMO kan være farlig, vil den ikke bli godkjent. Da gjelder ikke merkeplikten, og i stedet vil selv ørsmå mengder være helt forbudt, understreker han.

Kommentar eller tips kan du sende til post@medforsk.com