Å spise mye brokkoli sikrer deg ikke bare viktige næringsstoffer, det kan også forebygge og forsinke kreft, betennelser og styrke immunforsvaret. Dersom du noen gang har lurt på hva som er så sunt med sunn mat, bør du lese dette. Det finnes mye forskning på de positive effektene du kan få av å spise brokkoli. Å spise brokkoli kan blant annet redusere risikoen for betennelser og kreft i magen, for prostatakreft og for andre kreftformer.

Det kan redusere risikoen for at allerede påvist kreft skal bli mer aggressiv, det har en foryngende effekt på immunforsvaret, og det kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Det kan også forebygge eller forsinke utviklingen av HIV, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og for tidlig aldring.

Nær halverer nivået av magesårsbakterie
Klorofyll og sulforafan er blant de gunstige stoffene vi finner mye av i brokkoli. Klorofyll kan beskytte DNA-molekylene i cellene våre mot skader - ved blant annet å absorbere giftige forbindelser og uskadeliggjøre såkalte frie radikaler.
De siste årene er det forsket spesielt mye på glukosinolatet sulforafan. Sulforafan har en gunstig effekt ved blant annet infeksjoner med Helicobacter pylori ("magesårsbakterien"). I en studie der halvparten av deltagerne spiste brokkolispirer daglig, fikk denne gruppen redusert nivået av mengden antigener med H. pylori med mer enn 40 prosent. Mengden antigener er et spesifikt mål for tilstedeværelsen av H. pylori og måles i avføring. Åtte uker etter at deltagerne i studien sluttet å spise brokkoli daglig, var nivåene tilbake til normalen. Helicobacter pylori er en bakterie som kan forårsake magesår og medvirke til utvikling av magekreft og tette blodårer.

Reduserer veksten av aggressiv prostatakreft
Sulforafan synes også å ha en gunstig virkning ved kreft i tykktarmen og i prostata. En ukentlig servering med brokkoli kan redusere risikoen for den aggressive formen for prostatakreft med 45 prosent, konkluderer en studie3. En annen studie har vist at man får best effekt ved å kombinere tomat og brokkoli4. En slik diett har vist seg å kunne krympe prostatasvulster til det halve.

Prøver av svulstene bekreftet at kreftcellene hos rotter som ble foret med tomat/brokkoli-blandingen, vokser langsommere enn de som ikke fikk denne blandingen. Den eneste behandlingen som ga bedre effekt i denne studien, var kastraksjon4. Dette krympet svulstene med over 60 prosent - men mange vil nok foretrekke å spise grønnsaker ...

Forstyrrer enzymer som bidrar til vekst av kreftceller
Indol-3 carbinol er et annet våpen i kampen mot kreft. Dette får du også gjennom å spise blant annet brokkoli og kål. Indole-3 carbinol virker ved å nedsette aktiviteten i et enzym som blir forbundet med raskt utviklende brystkreft. Forskere har tidligere funnet ut at indol-3-carbinol forstyrrer cellevekst. I tillegg dempes tendensen til spredning, og stoffet forandrer egenskaper i kreftceller som gjør at de kan feste seg til annet vev. Samme stoff er observert å motvirke også overlevelsesevnen til kreftceller. Summen av disse effektene er i følge forskerne at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Indol-3 carbinol og et kjemisk stoff (genistein) som finnes i soyabønner, bidrar også til å øke nivået av gener som forebygger ødelagt genetisk informasjon fra å bli overført til fremtidige celle-generasjoner, og slik redusere kreftrisikoen.

Kan bidra til å reparere skader forårsaket av høyt blodsukker
En studie hevder til og med at stoffet sulforafan kan være med på å reparere skader som er forårsaket av høyt blodsukker. Det ser ut til at sulforafan hjelper til med å produsere enzymer i kroppen som beskytter blodkar ved å redusere de vevsødeleggende substansene som blir utløst av høyt blodsukker. Karsykdom er en den sentrale komplikasjonen ved diabetes. Det fører til hjertesykdom, slag, ødelegger små blodkar i øyet - noe som kan føre til øyeskader, skader på nyrene, og dårlig sirkulasjon i beina - noe som igjen øker risikoen for amputasjon.
Dyreforsøk har vist at sulforafan kan beskytte hjertet fra skader når det er utsatt for nedsatt oksygentilførsel. Dette skjer for eksempel ved blodpropp.

Spis nok folat- forebygg demens
Ved forebygging av Alzheimers sykdom er det inntak av tilstrekkelig folsyre det fokuseres på. Å spise mye av grønnsaker som er rike på folsyre/folat - for eksempel brokkoli - angis å kunne halvere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom (demens). Omvendt kan mangel på folsyre bidra til aldring av hjerneprosesser, øke risikoen for Alzheimers sykdom, og ved stor mangel føre til uopprettelig demens. Mangel på folsyre er også forbundet med depresjon.

I enkelte av studiene som er omtalt i denne artikkelen, er det brukt såkalt "superbrokkoli". Dette er brokkoli som inneholder mer av glukosinolatet sulforafan enn den vi finner i nærbutikken. Nedbrytningsprodukter av denne typen glukosinolater spiller altså en viktig rolle i å hindre spredning av kreft.

Halvparten av befolkningen har større sykdomsforebyggende nytte av å spise brokkoli enn den andre halvparten. Årsaken er at disse har et gen som kalles GSTM1 - som fører til et bedre opptak, og dermed bedre effekt av sulforafan i brokkoli. Dette er altså noe av bakgrunnen for at forskere ønsker å utvikle "superbrokkoli". De tror at enda større mengder av sulforafan, kan føre til at de som ikke har GSTM1-genet vil ha bedre sykdomsforebyggende effekt av å spise slik brokkoli.

 
Rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter
Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E og folinsyre. I tillegg er det en god kilde til mineralene jern, kalsium og kalium, og inneholder en lang rekke antioksidanter (kartenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater). Det er stor variasjon i mengde antioksidanter i ulike typer brokkoli. Stress - som sterkt lys, tørke og saltholdig jord, kan stimulere planten til å øke produksjonen av antioksidanter. Mengden med mineraler og vitaminer varierer også etter hva slags type brokkoli det er, og ulike dyrkningsforhold. Forskning har vist at brokkolispirer har enda høyere innhold av de sykdomsbekjempende stoffene enn vanlig brokkoli har.

Brokkoli har kort holdbarhet dersom du oppbevarer den i romtemperatur - da holder den ikke i mer enn et par dager før den blir gul. Du bør heller ikke oppbevare den sammen med frukt og tomater - dette kan fremskynde aldringsprosessen. Dersom du oppbevarer brokkoli i kjøleskap ved 0-4 grader og i en plastpose eller plastboks, holder den seg best.

Når du koker brokkoli, bør du starte med å skjære av stilkenden og bladene, og dele den opp i 2-4 biter. Vent deretter i fem minutter før du koker den. For å unngå å miste mye av de gode stoffene i brokkoli, må du dele den i biter, og du må ikke overkoke den. Damp eller wok den i sunn olje i maks fem minutter.
Brokkoli er sunt - men kurerer ikke sykdommer

Felles for alle disse studiene er at forskerne påpeker at det er behov for mer forskning på området. Å spise mye brokkoli har en gunstig forebyggende effekt ved en rekke lidelser og sykdommer, men du kan ikke kurere noen sykdommer ved å spise brokkoli. Og selvsagt kan du ikke bytte ut medisinsk behandling med brokkoli. I studier der det er sammenlignet effekt av ulike tiltak som begrenser kreftvekst, er det ikke sammenligninger mot vanlig kreftbehandling (som for eksempel cellegift), men mellom f.eks ulike stoffer du kan finne i forskjellige typer grønnsaker. Det viktigste her er å fokusere på hvor mange helsebringende effekter sunn mat har - sammenlignet med usunn mat som har en helseødeleggende effekt.

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, bør du være forsiktig med å spise mye brokkoli. Det samme gjelder inntak av annen mat som er rik på K-vitamin. Årsaken er at K-vitaminet har en stimulerende effekt på blodlevringen.
Vil du vite mer? 2 kapsler dekker dagsbehovet for sulforafan.

Å spise mye brokkoli sikrer deg ikke bare viktige næringsstoffer, det kan også forebygge og forsinke kreft, betennelser og styrke immunforsvaret. Dersom du noen gang har lurt på hva som er så sunt med sunn mat, bør du lese dette. Det finnes mye forskning på de positive effektene du kan få av å spise brokkoli. Å spise brokkoli kan blant annet redusere risikoen for betennelser og kreft i magen, for prostatakreft og for andre kreftformer.

Det kan redusere risikoen for at allerede påvist kreft skal bli mer aggressiv, det har en foryngende effekt på immunforsvaret, og det kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Det kan også forebygge eller forsinke utviklingen av HIV, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og for tidlig aldring.

Nær halverer nivået av magesårsbakterie
Klorofyll og sulforafan er blant de gunstige stoffene vi finner mye av i brokkoli. Klorofyll kan beskytte DNA-molekylene i cellene våre mot skader - ved blant annet å absorbere giftige forbindelser og uskadeliggjøre såkalte frie radikaler.
De siste årene er det forsket spesielt mye på glukosinolatet sulforafan. Sulforafan har en gunstig effekt ved blant annet infeksjoner med Helicobacter pylori ("magesårsbakterien"). I en studie der halvparten av deltagerne spiste brokkolispirer daglig, fikk denne gruppen redusert nivået av mengden antigener med H. pylori med mer enn 40 prosent. Mengden antigener er et spesifikt mål for tilstedeværelsen av H. pylori og måles i avføring. Åtte uker etter at deltagerne i studien sluttet å spise brokkoli daglig, var nivåene tilbake til normalen. Helicobacter pylori er en bakterie som kan forårsake magesår og medvirke til utvikling av magekreft og tette blodårer.

Reduserer veksten av aggressiv prostatakreft
Sulforafan synes også å ha en gunstig virkning ved kreft i tykktarmen og i prostata. En ukentlig servering med brokkoli kan redusere risikoen for den aggressive formen for prostatakreft med 45 prosent, konkluderer en studie3. En annen studie har vist at man får best effekt ved å kombinere tomat og brokkoli4. En slik diett har vist seg å kunne krympe prostatasvulster til det halve.

Prøver av svulstene bekreftet at kreftcellene hos rotter som ble foret med tomat/brokkoli-blandingen, vokser langsommere enn de som ikke fikk denne blandingen. Den eneste behandlingen som ga bedre effekt i denne studien, var kastraksjon4. Dette krympet svulstene med over 60 prosent - men mange vil nok foretrekke å spise grønnsaker ...

Forstyrrer enzymer som bidrar til vekst av kreftceller
Indol-3 carbinol er et annet våpen i kampen mot kreft. Dette får du også gjennom å spise blant annet brokkoli og kål. Indole-3 carbinol virker ved å nedsette aktiviteten i et enzym som blir forbundet med raskt utviklende brystkreft. Forskere har tidligere funnet ut at indol-3-carbinol forstyrrer cellevekst. I tillegg dempes tendensen til spredning, og stoffet forandrer egenskaper i kreftceller som gjør at de kan feste seg til annet vev. Samme stoff er observert å motvirke også overlevelsesevnen til kreftceller. Summen av disse effektene er i følge forskerne at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Indol-3 carbinol og et kjemisk stoff (genistein) som finnes i soyabønner, bidrar også til å øke nivået av gener som forebygger ødelagt genetisk informasjon fra å bli overført til fremtidige celle-generasjoner, og slik redusere kreftrisikoen.

Kan bidra til å reparere skader forårsaket av høyt blodsukker
En studie hevder til og med at stoffet sulforafan kan være med på å reparere skader som er forårsaket av høyt blodsukker. Det ser ut til at sulforafan hjelper til med å produsere enzymer i kroppen som beskytter blodkar ved å redusere de vevsødeleggende substansene som blir utløst av høyt blodsukker. Karsykdom er en den sentrale komplikasjonen ved diabetes. Det fører til hjertesykdom, slag, ødelegger små blodkar i øyet - noe som kan føre til øyeskader, skader på nyrene, og dårlig sirkulasjon i beina - noe som igjen øker risikoen for amputasjon.
Dyreforsøk har vist at sulforafan kan beskytte hjertet fra skader når det er utsatt for nedsatt oksygentilførsel. Dette skjer for eksempel ved blodpropp.

Spis nok folat- forebygg demens
Ved forebygging av Alzheimers sykdom er det inntak av tilstrekkelig folsyre det fokuseres på. Å spise mye av grønnsaker som er rike på folsyre/folat - for eksempel brokkoli - angis å kunne halvere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom (demens). Omvendt kan mangel på folsyre bidra til aldring av hjerneprosesser, øke risikoen for Alzheimers sykdom, og ved stor mangel føre til uopprettelig demens. Mangel på folsyre er også forbundet med depresjon.

I enkelte av studiene som er omtalt i denne artikkelen, er det brukt såkalt "superbrokkoli". Dette er brokkoli som inneholder mer av glukosinolatet sulforafan enn den vi finner i nærbutikken. Nedbrytningsprodukter av denne typen glukosinolater spiller altså en viktig rolle i å hindre spredning av kreft.

Halvparten av befolkningen har større sykdomsforebyggende nytte av å spise brokkoli enn den andre halvparten. Årsaken er at disse har et gen som kalles GSTM1 - som fører til et bedre opptak, og dermed bedre effekt av sulforafan i brokkoli. Dette er altså noe av bakgrunnen for at forskere ønsker å utvikle "superbrokkoli". De tror at enda større mengder av sulforafan, kan føre til at de som ikke har GSTM1-genet vil ha bedre sykdomsforebyggende effekt av å spise slik brokkoli.

 
Rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter
Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E og folinsyre. I tillegg er det en god kilde til mineralene jern, kalsium og kalium, og inneholder en lang rekke antioksidanter (kartenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater). Det er stor variasjon i mengde antioksidanter i ulike typer brokkoli. Stress - som sterkt lys, tørke og saltholdig jord, kan stimulere planten til å øke produksjonen av antioksidanter. Mengden med mineraler og vitaminer varierer også etter hva slags type brokkoli det er, og ulike dyrkningsforhold. Forskning har vist at brokkolispirer har enda høyere innhold av de sykdomsbekjempende stoffene enn vanlig brokkoli har.

Brokkoli har kort holdbarhet dersom du oppbevarer den i romtemperatur - da holder den ikke i mer enn et par dager før den blir gul. Du bør heller ikke oppbevare den sammen med frukt og tomater - dette kan fremskynde aldringsprosessen. Dersom du oppbevarer brokkoli i kjøleskap ved 0-4 grader og i en plastpose eller plastboks, holder den seg best.

Når du koker brokkoli, bør du starte med å skjære av stilkenden og bladene, og dele den opp i 2-4 biter. Vent deretter i fem minutter før du koker den. For å unngå å miste mye av de gode stoffene i brokkoli, må du dele den i biter, og du må ikke overkoke den. Damp eller wok den i sunn olje i maks fem minutter.
Brokkoli er sunt - men kurerer ikke sykdommer

Felles for alle disse studiene er at forskerne påpeker at det er behov for mer forskning på området. Å spise mye brokkoli har en gunstig forebyggende effekt ved en rekke lidelser og sykdommer, men du kan ikke kurere noen sykdommer ved å spise brokkoli. Og selvsagt kan du ikke bytte ut medisinsk behandling med brokkoli. I studier der det er sammenlignet effekt av ulike tiltak som begrenser kreftvekst, er det ikke sammenligninger mot vanlig kreftbehandling (som for eksempel cellegift), men mellom f.eks ulike stoffer du kan finne i forskjellige typer grønnsaker. Det viktigste her er å fokusere på hvor mange helsebringende effekter sunn mat har - sammenlignet med usunn mat som har en helseødeleggende effekt.

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, bør du være forsiktig med å spise mye brokkoli. Det samme gjelder inntak av annen mat som er rik på K-vitamin. Årsaken er at K-vitaminet har en stimulerende effekt på blodlevringen.
Vil du vite mer? 2 kapsler dekker dagsbehovet for sulforafan.

De som sliter med ensomhet, risikerer å få høyt blodtrykk. Dette er konklusjonen til forskeren Louise Hawkley etter å ha studert drøyt 200 personer i en femårsperiode.

Tomaten, en av de mest populære grønnsakene i verden, er egentlig en frukt. Spist rå, kokt, soltørret eller hermetisk brukes tomater som salat, juice, supper, sauser, ketchup, pure eller som pasta. Tomater er sunt, det gir et stort tilskudd av kalium, er en god C-vitamin kilde og inneholder rikelig med antioksidant pigmentet lycopene. Stort forbruk av tomater reduserer risiko for prostata kreft og andre kreft typer.

Lycopene antioksidantene reduserer i tillegg risiko for hjerte-karsykdommer. Undersøkelser tyder også på at tomater bedrer både fysisk og psykisk ytelses evne hos eldre. 

Tomatplanten tilhører nattskyggefamilien som poteten, auberginer, paprika og andre grønnsaker. Men i samme plantefamilie finner vi også giftigere slektninger som belladonna og piggeple. De grønne delene av planten er giftig, bare de saftige røde tomatene er spiselige.

Fantastisk aroma.

Tomatens fantastisk smak og aroma dannes av sukkerstoffer i kombinasjon med sitronsyre og andre organiske syrer og en mengde aromastoffer.

Den karakteristiske og kraftige sur – søte smak og aroma har gitt tomaten en sentral plass i matlagingen over hele verden. Tomaten er nesten uunnværlig til pastasauser og pizza. Hjemmelaget tomatsaus er et magert, velsmakende, saltfattig alternativ til fetere sauser. 

Tomater smaker best solmodne og når de spises rå. Unngå de lyse bleke tomatene med lite smak og aroma. Tomater oppbevares i romtemperatur, og trives verken i kjøleskap eller lagret i direkte sollys.

Tomater er glimrende i salater, grillet, bakt, i supper, som pasta eller puré. Koking av tomater ødelegger ikke lycopene, så alle former for tilberedning er rike på antioksidanter.

Bruk kortere koketid når du bruker friske tomater, da smaker de bedre og beholder mer C-vitaminer. Det finnes vanlige tomater, plommetomater, bifftomater og sherrytomater. 

Kreftforebyggende

Forskning gjort i USA har undersøkt sammenhengen mellom prostatakreft og inntak av ulike typer frukt og grønnsaker.

Blant 46 ulike typer frukt og grønnsaker var det et stort inntak av tomater som viste best effekt.

Menn som spiste minst ti tomatmåltider i uken, enten som rå eller kokte tomater, hadde betydelig mindre risiko for å utvikle prostatakreft sammenlignet med de som bare spiste et til to tomatmåltider i uken.

Det er lycopenes kraftige antioksidant-egenskaper som trolig gir denne beskyttelsen. Lycopene er et fargestoff, et karotenoid, med stor evne til å nøytralisere
kreftfremmende frie radikaler. Italienske studier har vist at mennesker som spiser syv eller flere tomatmåltider pr. uke, har 60 prosent redusert risiko for å utvikle kreft i munnhule, spiserør, mage og tykktarm.

I tillegg til lycopene inneholder tomat også andre stoffer som reduserer dannelsen av kreftfrembringende nitrosaminer i fordøyelsen.

Redusert infarktrisiko også

Flere europeiske studier har vist at menn som har store mengder lycopene i fettlagrene sine, hadde bare halvparten så stor risiko for akutt hjertesykdom som det menn med lite lycopene i fettvevet hadde. Lycopene beskytter mot hjerte-karsykdom ved å nøytralisere frie radikaler som får LDL-kolesterolet til å oksidere eller harskne.

Bedre helse i eldre år

En undersøkelse fra universitet i Kentucky i USA viste at stort inntak av tomater gjorde mer enn å beskytte mot hjerte sykdom og kreft.

Studien viste at eldre med lite lycopene i kroppen fungerte dårligere både med hensyn til fysisk og psykisk ytelses evne.

Lycopene i konsentrert kapselform finner du på lycopene.no sidene. Klikk her:

Tomaten, en av de mest populære grønnsakene i verden, er egentlig en frukt. Spist rå, kokt, soltørret eller hermetisk brukes tomater som salat, juice, supper, sauser, ketchup, pure eller som pasta. Tomater er sunt, det gir et stort tilskudd av kalium, er en god C-vitamin kilde og inneholder rikelig med antioksidant pigmentet lycopene. Stort forbruk av tomater reduserer risiko for prostata kreft og andre kreft typer.

Lycopene antioksidantene reduserer i tillegg risiko for hjerte-karsykdommer. Undersøkelser tyder også på at tomater bedrer både fysisk og psykisk ytelses evne hos eldre. 

Tomatplanten tilhører nattskyggefamilien som poteten, auberginer, paprika og andre grønnsaker. Men i samme plantefamilie finner vi også giftigere slektninger som belladonna og piggeple. De grønne delene av planten er giftig, bare de saftige røde tomatene er spiselige.

Fantastisk aroma.

Tomatens fantastisk smak og aroma dannes av sukkerstoffer i kombinasjon med sitronsyre og andre organiske syrer og en mengde aromastoffer.

Den karakteristiske og kraftige sur – søte smak og aroma har gitt tomaten en sentral plass i matlagingen over hele verden. Tomaten er nesten uunnværlig til pastasauser og pizza. Hjemmelaget tomatsaus er et magert, velsmakende, saltfattig alternativ til fetere sauser. 

Tomater smaker best solmodne og når de spises rå. Unngå de lyse bleke tomatene med lite smak og aroma. Tomater oppbevares i romtemperatur, og trives verken i kjøleskap eller lagret i direkte sollys.

Tomater er glimrende i salater, grillet, bakt, i supper, som pasta eller puré. Koking av tomater ødelegger ikke lycopene, så alle former for tilberedning er rike på antioksidanter.

Bruk kortere koketid når du bruker friske tomater, da smaker de bedre og beholder mer C-vitaminer. Det finnes vanlige tomater, plommetomater, bifftomater og sherrytomater. 

Kreftforebyggende

Forskning gjort i USA har undersøkt sammenhengen mellom prostatakreft og inntak av ulike typer frukt og grønnsaker.

Blant 46 ulike typer frukt og grønnsaker var det et stort inntak av tomater som viste best effekt.

Menn som spiste minst ti tomatmåltider i uken, enten som rå eller kokte tomater, hadde betydelig mindre risiko for å utvikle prostatakreft sammenlignet med de som bare spiste et til to tomatmåltider i uken.

Det er lycopenes kraftige antioksidant-egenskaper som trolig gir denne beskyttelsen. Lycopene er et fargestoff, et karotenoid, med stor evne til å nøytralisere
kreftfremmende frie radikaler. Italienske studier har vist at mennesker som spiser syv eller flere tomatmåltider pr. uke, har 60 prosent redusert risiko for å utvikle kreft i munnhule, spiserør, mage og tykktarm.

I tillegg til lycopene inneholder tomat også andre stoffer som reduserer dannelsen av kreftfrembringende nitrosaminer i fordøyelsen.

Redusert infarktrisiko også

Flere europeiske studier har vist at menn som har store mengder lycopene i fettlagrene sine, hadde bare halvparten så stor risiko for akutt hjertesykdom som det menn med lite lycopene i fettvevet hadde. Lycopene beskytter mot hjerte-karsykdom ved å nøytralisere frie radikaler som får LDL-kolesterolet til å oksidere eller harskne.

Bedre helse i eldre år

En undersøkelse fra universitet i Kentucky i USA viste at stort inntak av tomater gjorde mer enn å beskytte mot hjerte sykdom og kreft.

Studien viste at eldre med lite lycopene i kroppen fungerte dårligere både med hensyn til fysisk og psykisk ytelses evne.

Lycopene i konsentrert kapselform finner du på lycopene.no sidene. Klikk her:

_______________________________________________________________________________________

Medforsk er en uafhængig forskningsmiljø indenfor naturvidenskab og medicinsk forskning. Vi bistår også med at udvikle naturlige kosttilskud, naturlægemidler. Medforsk samarbejdet, mellem mere end 15 forskere fra Norden, blev startet af Sverre Paaske i 1995.

Medforsks egne produkter sælges eksklusivt af LycoClub Norge og LycoClub Danmark.

Denne website er hele tiden under udvikling og vil indeholde informationer fra de forskellige forskningsmiljøer, publiceret artikler og informationer fra vores sponsorer og samarbejdspartnere.

Vi arbejder også tæt sammen med lignende forskningsmiljøer i hele EU.

Vi fokusere på forebygelse af sygdom og oplyser omkring dette, så hver enkelt borger kan tage ansvar på deres egen sundhed og hvad de selv kan gøre.

Medforsk udvikler og bistår med produktion af produkter indenfor helse og velvære til privatlabel.
Det er en glæde at se flere af de produkter vi har udviklet findes på næste alle markeder i EU og et i USA.
Bedst på råvarer, produktion og optimale bioteknologiske løsninger for bedst mulig bio-tilgængelighed for kroppen.

post@medforsk.com

At tomater er gode, dét vet vi. Nå har britiske forskere funnet ut at tomater i kosten også er bra for huden. At pizza og spaghetti bolognese skulle bli medisin, ville du neppe trodd. Men nå settes de utskjelte klassikerne og tomatslektningene deres inn i kampen mot solbrenthet og rynker. Stikkordet er stoffet lykopen som finnes i blant annet tomater.

Et forskerteam fôret 10 frivillige prøvekaniner med fem spiseskjeer tomatpuré daglig. Etter en tids «behandling» målte de at hudens evne til å motstå farlige UV-stråler var merkbart økt.

Strålene fører som kjent til minsket elastitet i huden, tidligere aldring og i verste fall hudkreft. Forskerne i Newcastle og Manchester sender takken til antioksidanten lykopen. Lykopen som er konsentrert i tomater, er allerede nevnt også i kampen mot prostatakreft.

Interessant resultat

Forsøkspersonene ble matet med 55 g tomatpuré og 10 g olivenolje daglig; ikke mer enn du inntar ved vanlig middelhavskost. En testgruppe på 10 fikk bare olivenolje.

Etter tre måneder målte forskerne huden: «Tomatgruppen» hadde fått 33 prosent større motstandsevne mot solbrenning og mye høyere nivåer av prokollagen, et molekyl som gjør huden elastisk.

Professor Mark Birch-Machin understreker at tomater bare er et supplement til vanlige forholdsregler i solen. Gruppen tester nå videre på det interessante resultatet.

Mens vi håper på enda gunstigere utfall, hiver vi innpå de kulerøde smaksbombene.
Hvis du ikke får i deg nok tomater, så finnes det et supplement i kapselform som dekker dagsbehovet for tomater i forskjellige former. Lycopene finner du blant annet her:

At tomater er gode, dét vet vi. Nå har britiske forskere funnet ut at tomater i kosten også er bra for huden. At pizza og spaghetti bolognese skulle bli medisin, ville du neppe trodd. Men nå settes de utskjelte klassikerne og tomatslektningene deres inn i kampen mot solbrenthet og rynker. Stikkordet er stoffet lykopen som finnes i blant annet tomater.

Et forskerteam fôret 10 frivillige prøvekaniner med fem spiseskjeer tomatpuré daglig. Etter en tids «behandling» målte de at hudens evne til å motstå farlige UV-stråler var merkbart økt.

Strålene fører som kjent til minsket elastitet i huden, tidligere aldring og i verste fall hudkreft. Forskerne i Newcastle og Manchester sender takken til antioksidanten lykopen. Lykopen som er konsentrert i tomater, er allerede nevnt også i kampen mot prostatakreft.

Interessant resultat

Forsøkspersonene ble matet med 55 g tomatpuré og 10 g olivenolje daglig; ikke mer enn du inntar ved vanlig middelhavskost. En testgruppe på 10 fikk bare olivenolje.

Etter tre måneder målte forskerne huden: «Tomatgruppen» hadde fått 33 prosent større motstandsevne mot solbrenning og mye høyere nivåer av prokollagen, et molekyl som gjør huden elastisk.

Professor Mark Birch-Machin understreker at tomater bare er et supplement til vanlige forholdsregler i solen. Gruppen tester nå videre på det interessante resultatet.

Mens vi håper på enda gunstigere utfall, hiver vi innpå de kulerøde smaksbombene.
Hvis du ikke får i deg nok tomater, så finnes det et supplement i kapselform som dekker dagsbehovet for tomater i forskjellige former. Lycopene finner du blant annet her:

Farmasøytisk industri planlegger utprøvingen av sine egne legemidler med en strategi for øye; å selge dem. Dette kan av og til føre til kritikkverdige forhold.

Det relativt nyopprettede ” Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering” har oversendt et brev til helseministeren (ifjor) med forslag om at på neste stadsbudsjett settes av 50-100 millioner kroner til industriuavhengige legemiddelstudier. Disse studiene skal ha som mål å sikre at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene. Bakgrunnen for Rådets initiativ er en mistillit til farmasøytisk industri som er ansvarlig for de aller fleste omfattende legemiddelutprøvinger.

Hva er Lycopene?

Lykopen er et rødt fargestoff som blant annet finnes i tomater, vannmelon, guava, nype, rosa grapefrukt og i palmeolje. Lykopen er et karotenoid (et stoff som likner på karoten, vitamin A) som ikke har vitamin A-virkning, men har en sterk antioksidanteffekt. Laboratorietester viser at Lykopen er dobbelt så sterk som beta-karoten i å nøytralisere frie radikaler

Lykopen har vist seg å ha mange gode effekter på helsen. Stoffet påvirker cellene til å kvitte seg med avfallstoffer. Ved å hindre de frie radikalenes sykdomsfrembringende angrep på cellene, reduseres faren for en rekke kreftformer. Forskning har vist at lykopen har særlig stor virkning i forhold til forebygging av prostatakreft, kreft i bukspyttkjertelen, og kreft i livmorhalsen.

Lycopen har også en beskyttende virkning mot hjertelidelser, slag og grå stær. En undersøkelse viste at tilskudd av lykopen kan redusere risikoen for å få hjerteinfarkt med 50 prosent.

Brokkoli mot Helicobacter pylori?
  
Et forskerteam har oppdaget at stoffet sulforafan, som blant annet finnes i brokkoli, hemmer vekst av bakterien Helicobacter pylori en viktig årsak til magesår.

Forsøkene er gjort i laboratoriet ved Johns Hopkins University School of Medicine i Baltimore. Selv om ren sulforafan dreper H pylori effektivt, gjenstår det å se om virkningen er den samme når stoffet tas inn som bestanddel i en grønnsak. Forskerne mener at laboratoriefunnene er så interessante at det bør settes i gang kliniske forsøk for å se om effekten fortsatt er til stede. Andre grønnsaker som inneholder svovelforbindelsen sulforafan er grønnkål, hodekål og rosenkål.

Problematisk behandling
- Behandling av infeksjon med H pylori er i dag to antibiotika i kombinasjon med protonpumpehemmer eller med vismut og histaminreseptor-antagonist. Slik behandling har flere problematiske sider, sier overlege Eyvind J. Paulssen ved Medisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han trekker frem at prisen på en ukes behandling kan komme opp i rundt 1 000 kroner og at konsekvensene av en vid bruk av antibiotika ikke er fullgodt klarlagt. Likeledes er det ikke helt avklart hvem som skal og ikke skal ha slik behandling (1, 2).

På bakgrunn av dette mener Paulssen at det er viktig at det arbeides for å utvikle alternative substanser i behandlingen av H pylori, slik forskerteamet ved Johns Hopkins gjør på sulforafan (3). Sulforafan er kjent fra ca. ti år tilbake og er tillagt antikarsinogen aktivitet.

Forskningsstudier viser at Sulforafan ser ut til å kunne motvirke magesår (hemme veksten av helicobacter pylori) og hjelpe til med å bekytte mot magekreft.

- Resultatene fra studien er lovende. Sulforafan hemmer vekst av H pylori både i kultur og intracellulært. Likeså har sulforafan en hemmende effekt på utvikling av kjemisk induserte svulster i magesekken hos mus. Det er et godt stykke igjen til substansen eventuelt kan tas i bruk i klinisk praksis. I mellomtiden har vi fått et nytt argument for å spise opp grønnsakene våre, sier Eyvind Paulssen.

Utbredt blant fattige
I deler av Sentral- og Sør-Amerika, Afrika og Asia er 80 - 90 % av befolkningen infisert av H pylori, noe som er nær knyttet opp til fattigdom og dårlige sanitære forhold. Antibiotika som er effektivt i 80 - 85 % av alle tilfeller av H pylori, er ofte svært vanskelig å få tak i for fattige i disse delene av verden.

Forskningslederen Jed Fahey sier i en kommentar til studien at det kan ha stor betydning for folkehelsen i verden dersom kliniske studier viser at grønnsaker kan fjerne eller forebygge sykdom som skyldes H pylori i befolkningen.

Litteratur
Fahey JW, Haristoy X, Dolan PM, Kensler TW, Scholtus I, Stephenson KK et al. Sulforaphane inhibits extracellular, intracellular and antibiotic-resistant strains of Helicobacter pylori and prevents benzo[a]pyrene-induced stomach tumors. Proc Natl Acad Sci 2002; 99: 7610 - 5.
Petersen H.&  Legemiddelbehandling av funksjonell dyspepsi Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2839 - 40.

foto: Stein J. Bjørke

Jon Elster er overbevist om at et hundretall akademikere i Norge driver så dårlig forskning at de bare er en belastning for norske skattebetalere. Han kritiserer det han kaller akademiske tåkefyrster som siterer hverandre for å få prestisje , belønner hverandre med priser og får forskningsmidler.

 Tåkefyrster. ” Ikke innlærte sannheter, men ideen om fri forskning” Dette gylne sitat hentet fra filosofen Merleau-Ponty, dekker flere vegger i forskningsmiljø blant spektroskoper og krystallfiltere i inngangspartiene til de forskjellige auditorier.

Han mener Norge må være på vakt mot ikke bare triviell dårlig forskning og uforståelig dårlig forskning, men også mot dilletantisk  elendig forskning og irrelevant forskning uten mål, mening eller fremtidig nytteverdi.

Belønningssystemet i forskning basert på antall referanser fungerer ikke. I praksis prøver man å vurdere kvalitet ut fra hvor ofte man blir sitert. Men dessverre er det så mange representanter for dårlig forskning som siterer hverandre så blekket spruter, at de kan komme opp i ganske høye tall. Det er nok tullebukker til at de kan sitere hverandre ofte nok til at de kommer høyt opp på listen.

- Dette er veldig lammende for klartenkning, sier Elster.

kilde: osman.kibar. Dagens Næringsliv